Hvorfor være så vriden?

Vet dere hva som virkelig irriterer meg? Kundeservice folk som forsøker å selge deg ting du absolutt ikke vil ha, og som ikke tar et nei for et nei.

I mine yngre dager var jeg en hyppig leser av bladet "Topp". Etter det var det min søster som på en måte tok over abonnementet, som fortsatt stod i mitt navn når jeg flyttet. Med andre ord, så ble plutselig bladet med meg til Tromsø og fortsatte å dumpe ned i postkassa mi. Et par dager før jul kom det en regning i posten, og jeg så mitt snitt til å endelig si opp bladet; som ikke lengre var/er interessant lesestoff for meg, siden det er veldig rettet mot den yngre garde. Selvfølgelig hadde kundeservice tatt juleferie akkurat da, så jeg fikk ikke sagt opp likevel; og måtte betale for et blad jeg absolutt ikke har noe interesse av å lese.

Så bladet fortsatte å dumpe ned i postkassa mi. Her om dagen kom den med en ny regning, og jeg tenkte at "ENDELIG kan jeg si det opp". Så jeg logget på det de kaller for "min side" hos Aller Blad, og tror du jommen ikke at man ikke kan si opp bladet via nett? Man må fysisk ringe inn og si det opp. Åpningstidene på telefonen er fra 9-15.00. Et tidspunkt hvor de fleste er på jobb, og ikke har mulighet til å sitte i telefonen. Luringene. Beklagligvis for dem, så kan man ikke lure en luring, og heldigvis for meg; så hadde jeg fri idag og kunne derfor ta meg tiden til å endelig ringe dem. Noe jeg gjorde. Og godt var det at jeg hadde god tid! For hør her hvordan dette fungerer:

Først ringer du et nr. Så får du beskjed om å taste 1, 2 eller 3; alt ettersom hva du vil snakke med dem om. I mitt tilfelle måtte jeg taste 2, for det var visst det man skulle trykke for å avslutte et abonnement. Også, les dette dere, måtte jeg høre på tidenes VERSTE ventemusikk i 5 minutter. 5 minutter av den musikken de spilte kan anses som tortur, og det stakkars øret jeg utsatte for dette vil nok være traumatisert en stund framover. De fleste ville nok gitt seg etter et halvt minutt, men jeg er sta. Jeg vil ikke betale for noe jeg ikke trenger. Så jeg holdt ut. Som sagt, etter 5 minutter fikk jeg svar. Og hva møter meg? En skarrende dame, med en meget irriterende stemme; sånn på toppen av det hele. Jeg presenterte meg, sa hva jeg ville; og ble møtt med "trusler" om at jeg ville få en regning på et eller annet restbeløp om jeg sa opp, med mindre jeg valgte å fortsette abonnementet eller påbegynte et nytt et hos evt. Stylemag. Jeg skulle få abonnere på det i et halvt år for den nette sum av 198 kr om jeg ville det, så skulle hun stryke alle andre summer. Jeg bare "Ehm, what?". For det første, så skjønner jeg ikke hva jeg skylder dem. For det andre, så interesserer StyleMag meg like mye som en grå katt. Mag leste jeg tidligere, men etter at det gikk over til å være bare mote; så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Så jeg takket høflig nei, og fikk en lovnad om at jeg kunne vente meg en regning på et restbeløp. Hæ?!

Blir spennende å se fortsettelsen på dette. Og om den regningen jeg så pent ble lovet dukker opp. Jeg vet iallefall at jeg er ferdig med å abonnere på blader, om det virkelig skal være SÅ vanskelig å si det opp når man vokser fra det, eller ikke har behov for å lese det lengre. Lol.

Men, vi får se hvem som er staest. Jeg, eller Aller Blad. Hva tror dere?

(Igjen, bildeløst innlegg. Gørrkjedelig, I know. Gleder meg fortsatt til å få Mac'en min tilbake, så jeg endelig kan ta bilder og legge inn til dere. I miss it!)

Blogges!