Fra regn til sol

God morgen, verden!

Long time, no see. Haha. For dere som har fulgt meg en stund, så er det kanskje ikke noe nytt i det. Og ikke har jeg tenkt til å love gull og grønne skoger ved å si at jeg skal bli en bedre blogger, eller bli flinkere til å oppdatere og skrive innlegg. Det ville vært en løgn, og jeg liker ikke å lyve. Så da velger jeg å heller ikke love noe.

Jeg skal være ærlig. De siste månedene har vært sykt ukule, og jeg har ikke hatt det så fryktelig bra. Mye har skjedd, mye unødvendig, men på en måte mye bra; sett fra de rette øynene. Jeg har lært mer om meg selv, og har derfor valgt å sette meg selv og helsen min først for en stund. Enkelte mennesker har tatt dette ganske tungt, og gitt meg blitt blest rundt dette; men hey, det er jeg som skal overleve dette livet, er det ikke?

Nå har jeg det bedre, da. Mye bedre, og jeg begynner å føle på en lykke jeg ikke har kjent på veldig lenge. Jeg føler meg mye friere, og begynner å føle meg litt mer klar for å snakke om ting. Jeg har blitt mer åpen, og folk som står meg nært vet hva som har foregått; noe jeg har fått full støtte i. Og det synes jeg er veldig godt. Noen ganger får man virkelig kjenne på hvem som betyr noe, og hvem som ikke bryr seg i det hele tatt.

Jeg sier ikke at jeg har blitt egoistisk. På langt nær. Jeg setter fortsatt mine nære og kjære veldig høyt, og gjør hva jeg kan for å hjelpe eller støtte dem. Men jeg er ikke lengre ute etter å tilfredsstille alle rundt meg, fremfor meg selv. JEG er den som skal være fornøyd, og JEG er den som skal ha det bra og trives.

(Og for å ha det på det rene; nei, jeg har ikke vært deprimert. Bare litt mer sliten enn normalt).
___

Men fra skråmunn til smil;
Jeg har fått en ny roomie! Mia (altså bestevenninna mi), har flyttet inn. Eller, flytter inn iløpet av uka. Det som er så kjekt med henne, er at hun kjenner meg så godt som hun gjør; og omvendt. Det er ganske digg, egentlig. Jeg ler mer enn jeg har gjort de siste 6 månedene, og det etter bare noen dager sammen. Nå skal det sies at hun har en del gullkorn på lager. Hun er fryktelig søt, men tenker vel kanskje ikke alltid over hva hun sier, haha. Derfor har jeg bestemt meg for å starte med "Dagens Mia!" de dagene hun snakker før hun tenker (noe som gjerne skjer hver dag), så nå kan dere glede dere. For å dra et eksempel, da, så snakket vi om det å flytte sammen for et par dager siden. Jeg rydder kjøkkenet, og plutselig hører jeg "Fanny? Trur du vi kommer til å få synkronisert mens?". HAHAH, trodde jeg skulle kveles. Hun selv mener enda at det er en helt naturlig ting å lure på, og skjønner visst ikke helt hva jeg ler av. Tihi.
Jeg tror iallefall at dette kommer til å bli sykt bra. Akkurat nå ser vi på film og strikker, noe som egentlig ikke er en sjeldenhet for oss. Spist frukt og sjokolade til kveldsmat har vi også gjort. Oh, sweet life.

Ellers, så er det vel ikke så mye å fortelle. For den som lurer, så strikker jeg for tiden på Karpe Diem genseren. Spenstig prosjekt, om jeg får si det selv. Spesielt fordi den krever at du må montere armene på. Herrefred. Dette kan fort bli for mye for en enkel sjel.
Og joda, jeg er fortsatt like singel; drømmemannen har enda ikke meldt seg. Dessverre. Eller flaks? Alt ettersom.

(og nei, det blir ingen bilder i dette innlegget. Jeg har levert Mac'en min på service, og har en låne Mac, noe som jeg nesten begynte å gråte over. Seperasjonsangst much, sa du? Mia lo seg nesten hjel av reaksjonen min på den Mac'en jeg har fått låne. Den er gammel, innstillingene passer ikke for meg og ingen av mine personlige ting ligger på den. Auch. OG DET ER EN MND TIL JEG FÅR MIN TILBAKE. Minst, sa de. Sukk. Jaja, det kunne da vært verre; jeg kunne vært uten pc. Så jeg får overleve med denne. Skal forsøke å komme tilbake med et innlegg imorgen med noen bilder fra den siste tiden; stjålet fra instagram'en min, vel og merke). 

Nei, vi blogges da, dere. Og igjen, beklager null bilder. Hejdå!