Vi kjenner alle noen. Vi vet det
kanskje ikke, og legger nok ikke noe særlig merke til det, men vi
har alle noen i vår omgangskrets som føler seg ensom. Det er ikke
usannsynlig, det er iallefall sikkert. Og nå snakker jeg ikke om de
eldre, som gjerne er alene stortsett hver dag, hvor ukas lille
høydepunkt er besøket fra et barnebarn, morgenstellet hvor de
rekker å snakke litt om løst og fast eller besøket fra
besøkstjenesten til Røde Kors. Nei, denne gang snakker jeg om
ungdommen.
«Men ungdom kan vel ikke føle seg
ensom?», spør du meg vel nå. Men jo. Faktisk viser studier gjort
av Røde Kors og Ipsos at hele 1 av 3 ungdommer mellom 13 og 29 år
opplever følelsen av å være ensom relativt ofte. Gjerne på en
daglig basis. 1 av 3 er ganske mye, når du tenker på det.
Så, hva er da denne ensomheten som jeg
snakker om? Ensomhet handler om å føle seg alene. Ofte forbindes
det med at man har få eller ingen venner, og generelt sett er mye
alene. Og det er i og for seg sant. Likevel betyr ikke det at du ikke
kan være ensom selv om du har venner. For de fleste er gjerne det en
stor del av problemet. Man kan ha en stor sosial omgangskrets, men
likevel føle seg like alene som de som ikke har noen. Ofte handler
det om at man ikke har noen å betro seg til. Den ene personen som
godtar deg som du er, og ikke tar deg og dine tanker for gitt. Den
personen som skjønner deg, hører hva du faktisk sier og som bryr
seg om deg. For det er viktig å føle seg forstått, føle at man
kan være seg selv og vite det at du blir godtatt i dette samfunnet
som er fylt til randen av lover og regler som forteller deg nøyaktig
hvordan du skal være, hvordan du skal kle deg og hvordan du skal
oppføre deg.
Ensomhet er et svært tabubelagt tema.
Det skal ikke snakkes om, det skal hysjes ned. Akkurat den
tankegangen bidrar til at de fleste ungdommer ikke snakker om dette
med foreldrene sine, helsesøster eller venner. For det gjør vondt,
men noen ganger føles det kanskje som om det er enklere å bære på
smerten alene. Man vil jo ikke være en byrde for andre. Akkurat
dette ønsker jeg at du skal gjøre noe med. Føler du deg ensom
akkurat nå? Snakk med noen. Fortell dem hva du føler. Det er
vanskelig, ja. Men jeg lover; du vil føle deg så mye bedre etterpå!
Og hvorfor har jeg egentlig tatt meg
tiden til å skrive dette? Svaret er enkelt. «Jeg er ENsom bryr
meg», som forøvrig også er navnet på vårens kampanje hos Røde
Kors Ungdom. Vi ønsker å sette fokus på ensomhet blandt unge, og
få fram at det er vårt alles felles ansvar å gjøre noe med
problematikken. Ingen skal trenge å føle seg utenfor, ingen skal
trenge å føle seg alene. Og det skal ikke så mye til for å
inkludere noen. Plukk opp telefonen og ring noen du ikke har snakket
med på lenge, inviter noen på middag, send en sms og fortell at du
er glad i den mottakeren. Jeg vil faktisk gå så langt som å gi deg
en liten utfordring: Den neste personen som du ser, skal du smile og
si hei til. Noe så lite, kan bety så uendelig mye for noen andre.
Så hva venter du på? Kanskje forandret du nettopp dagen til denne
personen fra noe grusomt; til noe bra.
________________________________________________________
Et aldri så lite leserinnlegg jeg har skrevet og sendt til diverse aviser igår, som leder for Finnmark Røde Kors Ungdom; for å skape litt tanker rundt kampanjen. Krysser fingrene for at det blir publisert! :)
Q: Hva syntes du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar