I brøkdelen av et sekund

Det er rart med hvordan ting plutselig bare forandrer seg. Hvordan livet plutselig snur, uten at man egentlig skjønner hva som skjer. Hvordan en bra dag, kan bli snudd om til en av de særeste og fryktfulle dagene hittil i livet. For dagen igår var bra. Iallefall til det smalt.
En av mine nærmeste familiemedlemmer, en som jeg er så utrolig glad i og som betyr så uendelig mye for meg, ble plutselig alvorlig syk. Fikk ei melding på jobb om at noe hadde skjedd og at jeg måtte komme med en gang. Heldigvis kom hun som skulle avløse meg på jobb en halvtime tidligere, og jeg fikk kjapt forklart at jeg måtte dra umiddelbart. Så jeg dro. Og det som møtte meg "hjemme", var utrolig sært. For det så ikke alvorlig ut, ikke med en gang. Helt til jeg snakket med ham, så ham, forsøkte å få kontakt. Noe hadde definitivt skjedd, og ting var ikke som det skulle. Jeg har aldri opplevd noe lignende, til tross for alle rare sykdommer og diagnoser som jeg har vært borti i min tid innen helse. Det var ikke så mye noen av oss kunne gjøre der og da, annet enn å få han på sykehuset. Heldigvis kunne jeg bidra med barnevakt og ringe til familien om hva som hadde skjedd, så kona kunne få kjørt ham på sykehuset og være der sammen med ham så lenge det trengtes.
Jeg vil ikke skrive om diagnosen, hvem det gjelder eller hva. Jeg trenger bare å skrive. Det var en lang kveld igår, en lang natt med lite søvn, og mye tanker som har surret idag på jobb. Jeg har heldigvis en veldig forståelsesfull sjef, som lot meg begynne seinere idag; så jeg fikk sovet litt og tatt meg litt sammen.
Nå går det bedre da. Han er på bedringens vei, og ting begynner å falle litt mer på plass. Det er også godt å vite at dette er noe han forhåpentligvis vil bli helt frisk av om ikke så lenge, og uten noen komplikasjoner i ettertid. Det hjelper på.

Bak skyene, ligger alltid solen.

Så nå krysser vi fingrene, og tenker positivt. Det er ikke så kjekt når noen man er glad i blir så syk. Han skremte meg, han skremte oss alle. Men det kommer til å gå bra.