Blogg? Hvem? Jeg? UPDATE!

Oi, shit. Hadde helt glemt at jeg har en blogg. Haha! Er vel kanskje på tide å blåse litt støv av den, og komme med en aldri så liten oppdatering?

De siste månedene har gått fort. Veldig fort. De har også vært veldig travle, og mye har stått på. Jeg har tatt fagprøve, vært på landsleir med Røde Kors Ungdom, bestemt meg for å flytte, søkt på ny jobb, vært på jobbintervju, ventet, leitet etter nytt bosted, ventet litt til, vært på ferie i Gratangen (verdens minste sted, med kyr og sauer og sånt), hatt omgangssyken (AU!), samt blitt ferdig med lærlingtiden. Og ja, jeg venter fortsatt.

Kan jo utdype litt nærmere de tingene som har opptatt meg:

Jeg tok jo fagprøven i juni. Jeg har aldri hatt så mye nerver i hele mitt liv. Dritskummelt, serriøst. Hadde heldigvis kjempe koselige sensorer, som var enkle å snakke med og som ikke hadde sånne skumle blikk. Du vet, de som borer igjennom deg og får deg til å tvile på alt du noensinne har gjort. Og takk gud for det! Da hadde jeg aldri klart den. For ja, jeg bestod, og jeg har aldri vært så stolt over å ha klart noe i helt mitt liv! Den følelsen kan ikke beskrives. Så nå er jeg endelig den stolte eier av yrkestittelen "Helsefagarbeider". Badass (Synes jeg, da!). Jeg hadde enda lærlingtid igjen i kontrakten min, i og med at jeg valgte å ta fagprøven litt tidlig (for å slippe å ha det hengende over meg etter kontraktslutt).
Tidene etter fagprøven førte med mye jobbing, litt feiring med sprudlesaft, twister etter å ha drukket sprudlesaft (trenger jeg utdype det noe mer? Om du ikke har prøvd det; gjør det!), var mye med min fantastiske bestevenninne, Mia, noe som også innebærte en roadtrip til Tromsø og Øverbygd og mye annet spennende. Hva vi gjorde på roadtripen, lurte du? Jeg tror ikke jeg trenger å utdype den så mye mer enn at den innebar mye latter, en dose galskap og plattdans med "Sie Gubba" (dette var da altså i/på Øverbygd), hvor jeg blandt annet ble tvunget til å danse sving. Nevnte jeg at jeg aldri har danset sving før?

Hm. Joda, etter Øverbygd, ditcha jeg min kjære venninne på tilbaketuren (Sorriiiiii, Mia) til fordel for en kjedelig busstur til Tromsø, etterfulgt av en enda kjedeligere flytur til Oslo. Og når jeg endelig landet på Gardermoen og trodde alt som het kjedsomhet var over, så var jeg plutselig den heldige vinneren av beskjeden om at flytoget til Oslo S ikke gikk (Jeg skulle til Drammen) og jeg, Finnmarkingen som såvidt finner fram i min egen by, ble tvunget til å ta tog til Lillestrøm; og buss videre til Drammen. 60 minutter med buss, for å være mer nøyaktig. Kjedelig, sa du? Dritkjedelig. Sånn bortsett fra da vi nesten kræsja og iPOD'en min fløy (skrives det slik?) litt gjennom bussen. Og det faktum at jeg ble buss-syk, fordi det var så sinnsykt varmt og måtte krangle med brekningsrefleksene mine. Spenning i hverdagen, kaller man det.

I Drammen fikk jeg bo på gulvet hos en kompis, som hadde besøk av en annen kompis av meg (og han da). Koselig å se de igjen. Fikk forresten valget mellom å sove på sofa eller madrass. Madrassen var dobbel, så dere kan jo selv gjette hva jeg valgte. Eller... Jeg sov teoretisk sett på en madrass. Hadde det ikke vært hull i madrassen, og luften ikke hadde gått ut av den etter to timer, så hadde det sikkert vært en mer eller mindre komfortabel natt. Ikke at jeg skal klage, for jeg er da vel høflig. Og ikke er jeg så veldig storkrevende heller (sånn bortsett fra at jeg trenger mat, et toalett, vann, tak over hodet, mobilen min, macen, kameraet, klær, sko, kjærlighet, venner, familie, flere sko og noe å bake med. Og strikketøyet mitt, da. Og noen lufteturer ut av Finnmark).
Tidlig morgenen etter, når de andre våknet (jeg sov strengt tatt ikke så mye, av åpenbare grunner) klagde jeg en del over de 4 nye myggstikkene jeg hadde fått, før vi kjørte (eller, Kent, som er hans navn. Han kjørte, jeg og han andre kompisen min vi satt bare på) til Oslo. Der dro vi rett på Hovdkontoret, hvor de andre skulle jobbe, mens jeg skulle chille og vente på toget til Kolbotn, hvor jeg skulle besøke ei god venninne jeg ikke hadde sett på lenge. De skulle til å sette meg og til arbeid, av frykt for dette løp jeg litt for tidlig til toget og kjøpte meg billetter. For ja, man kan visstnok ikke kjøpe billetter på toget. Eller, de er visst mye dyrere om du ikke kjøper de før du går på toget har jeg hørt. Typ 700 kr ellerno? Aldri at jeg betaler så mye! Var i Kolbotn i et døgn, hvor jeg blandt annet ble introdusert for Kolbotn sentrum; som vi droppet til fordel for Oslo sentrum. Lommeboka gråt litt etterpå. Men slapp av, jeg trøstet den godt.

Dagen etter der igjen, dro jeg faktisk til Gardermoen igjen. Ikke for å reise hjem, men for å drikke mocca frappuchino på Starbucks. Og for å møte min gode venn Magnus, da. Vi skulle kjøre til Gulsrud Leirsted sammen, hvor Røde Kors Ungdom arrangerte sitt årsmøte samt landsleir. Funfun!

Ja! Og der var jeg blandt annet (Les; Tittelen har IKKE jeg kommet opp med) "Nest Kommanderende Sikkerhetssjef",  jeg var også delegat på vegne av Finnmark Røde Kors Ungdom. Det var en del mer å gjøre enn vi hadde trodd, og jeg tror nok aldri jeg tar på meg doble roller igjen. Jeg sverger; Om noen hadde målt blodtrykket på meg de dagene, så hadde jeg mest sannsynlig blitt innlagt.
Men misforstå meg rett! Jeg elsket jobben (hadde hovedsaklig ansvar for sykestue og pasienter), og satt stor pris på å bli vist så stor tillitt. I tillegg lærte jeg utrolig mye, både om meg selv og om andre. Jeg ble også kjent med fantastiske mennesker, og hadde veldig takknemlige og greie pasienter. Crewet som var der for å hjelpe oss, og bistå oss med hvert et rart ønske vi hadde, var også ekstremt dyktige. Takk dere! Uten dere hadde nok ikke leiren gått så smooth, og jeg hadde nok ikke smilt og ledd så mye. Haha.

Etter min lille ferd til hovedstaden, Kolbotn, Drammen, Lier og Gulsrud, tok jeg ferden videre hjem å jobbet i to uker. Eller, vent. Jeg roet først ned blodtrykket et par dager på hotell i Drammen før jeg startet på ferden hjem, hvor jeg for det meste sov begge dagene. Første dagen var en god venninne og kompis der sammen med meg, men når de reist hjem ble jeg forever alone. Helt til kompisen min, som tidligere lot meg sove på gulvmadrassen sin, reddet meg fra den evige sult og lokket meg ut å spise middag. God middag. Jeg liker Drammen. Bortsett fra det at man ikke får lov til å mate fugler der.

VEL, som tidligere nevt dro jeg hjem. Jeg jobbet, jobbet litt til og bakte litt. Så dro vi til Gratangen. Har ikke så mye å si om den ferden, gjorde ikke så veldig mye der for å si det slik. Fikk lest ut en bok, løst litt kryssord, strikket litt, ble hekta på instagram og gikk meg et par turer ute i naturen. Når det ikke regnet, vel og merke. Noe det gjorde stort sett hver dag.
Dro hjem etter to uker, og fikk med meg en liten souvenir. Omgangssyken, I love you. Not. Vondt var det, I tell you. Tok en uke å bli helt frisk. Au. Trodde et øyeblikk at et lite troll hadde flyttet inn i magen min og prøvde å ta husvasken med magesekken min som tue, i og med at det føltes ut som om noen vrei den rundt i 5 dager. Takk. På ferden hjem oppdaget jeg at i Nordkjosbotn, som må være stedet gud glemte, at man faktisk kunne kaste bort litt penger der og. Fant et salg, hvor de faktisk hadde "Moose on the Loose" gensere og t-skjorter. Ble med andre ord den heldige eier av en t-skjorte og en hettejakke. Jippi, liksom. Noe godt kom det ut av at vi trengte noen ekstra pauser. Så, omgangssyken hadde ikke bare negative ting med seg! (For ja, vi kjørte hjem, med omgangssyke. Hoho).

Nå har jeg vært hjemme i litt over en uke. Feiret to 20 års dager i en, det var og nok en minnerik opplevelse som kan føres på denne sommerens liste av ekstemt morsomme opplevelser. Enkelte sitater og andre ting vil nok ikke bli glemt. Vel, iallefall, så jobbet jeg i to uker, og nå sitter jeg her. Igår var min siste dag som lærling på jobb, og jeg har nok en gang ferie. Lang ferie, siden jeg plutselig er arbeidsledig. Mens jeg enda venter på svar om jeg får drømmejobben eller ikke. Skal på en intervjurunde nr2 til uka, faktisk. Interessant. Så da løfter jeg vingene mine, og flakser til Tromsø. Eventuelt setter jeg meg på flyet, så kan det fly for meg. Fant og plutselig ut at jeg unner meg å dra på Døgnvill, siden jeg likevel skal til Tromsø i neste uke, så da ble det plutselig en festival på meg og i år. Herliiig.

Jeg bakte forresten makroner idag. Sjokolademakroner, for å være mer presis. Nam. Også bakte jeg på onsdag da, men det var kun fordi jeg var pliktig til å ta med kake på jobb til siste dag. Så, da ble det oreokake og makroner til personalet. Det falt i smak hos dem, og det kan jeg leve lenge med. Liker når andre folk synes det jeg lager er godt. Hurra. (Var forresten derfor jeg bakte nye makroner idag. Familien var litt fornærmet for at jeg tok alt med på jobb og ikke eltet noen til dem, haha).

Nå er det sannelig leggetid. Først skal dere få et bilderas. De er forresten kopiert fra instagram'en min. Følg meg gjerne; Fannyyko. Jeg beklager at dere ikke får noen ordentlige bilder, men på min ferd i søringland hadde jeg ikke tid til å ta bilder, og når jeg dro til Gratangen glemte jeg utrolig nok kameraet hjemme. Helt serriøst. Jeg gråt nesten når jeg oppdaget det.

Gratangen, kveldstid.

Gratangen, tatt på en sykkeltur, på kveldstid.

Gratangen, den ene dagen det var sol.

Resultat av dagens makronbakst. Ble 24 sånne, altså!

Og en oreokake som jeg bakte i en annen anledning.

Hva har dere gjort i det siste, da?

Vel, til neste gang; Have fun, don't do drugs and remember to always wear a condom!

Og ja, jeg skal forsøke å ikke bruke så lang tid til neste innlegg. Og ja, Mia, jeg krever at du leser hele innlegget. Sånn, siden du var den som minnet meg på bloggen min. PEACE OUT!