10 år har gått

Idag er det 10 år siden en hel verden satt limt til tv'en, i håp om at det de hørte ikke var sant.
11. september 2001, datoen som aldri vil bli glemt. USA ble offre for terror, og Al Quaida snudde verden på hodet.

Jeg husker dagen godt. Jeg var nesten 9 år gammel, og forsto egentlig ikke så mye. Det eneste jeg visste var at noe forferdelig hadde skjedd, og at to store tårn i New York hadde kollapset fordi to fly hadde styrtet i dem. Jeg hadde aldri hørt ordet terror, og aldri hadde jeg trodd at det fantes så onde mennesker. Mamma ville naturlig nok skjerme meg og søsteren min for de grusomme synene, og sendte oss inn på "lekerommet" vårt. Vi fikk ikke komme ut å se på TV. Vi skjønte ikke hvorfor, men godtok det og lekte lenge der inne. Vi så ikke barneTV den dagen.

/weheartit

Jeg husker mamma prøvde å forklare oss hva som hadde skjedd. Hun sa at noen veldig slemme menn hadde krasjet to fly inn i tvillingtårnene i New York, og at mange mennesker døde av det. Hun sa ikke noe om Pentagon og Pennsylvania. Men det var nok info for oss. For vi visste at det som hadde skjedd var grusomt.

Jeg husker godt at jeg var redd lenge etter for at noe slikt skulle skje her. Jeg bor rett vedsiden av flyplassen, og ble litt redd hver gang jeg hørte flyene. Etterhvert så tenkte jeg at vi var trygge. Dette var Norge, og hvem ville vel skade oss?

Så kom 22 juli. Norge er enda i sjokk.

Tiden leger alle sår, sier de. Ikke når det gjelder terror. Jeg tror nok at dette er en tung dag for alle i USA, og rundt om i verden. Alt for mange mennesker mistet livet, og folk sliter enda med ettervirkningene av angrepene. For de som overlevde 11 september, 22 juli og pårørende; så er nok dette en vanskelig dag hvor alle blir påminnet hva de har vært gjennom.

Til alle de tapre menneskene som mistet livet sitt i kampen mot terror: Hvil i fred.