Det er ikke det at jeg ikke har lyst, jeg bare...

30. mars er lenge siden. Veldig lenge siden. Ehem.
Det verste er at det har egentlig ikke skjedd så mye. Ikke så veldig mye mer enn det vanlige, iallefall. Så jeg har egentlig ingen grunn til å ikke blogge, jeg har lyst, og ikke så altfor sjelden logger jeg på fordi jeg får en knallgod idé til innlegg, men når jeg har skrevet det og leser gjennom det, så høres det dumt ut. Jeg vender pilen mot ordet "slett", og på magisk vis forsvinner innlegget, like fort som det ble bragt til live.
Det er førsta håpløst, det.

I og med at jeg faktisk sitter å skriver noe jeg har planer om å publisere nå, så kan jeg jo nevne hva jeg har gjort i det siste, selv om det for de fleste ikke vil komme som noe sjokk. Først og fremst hadde vi jo påskeferien, som ble brukt til sløving på høyeste nivå. Jeg har hatt besøk av bestevenninnen min, Mia, som tilbringer et år i Wales som utvekslingselev. Hun klarte å lure Cato, en jeg anser som en god kompis, fra Tromsø og opp hit til den kalde Finnmarka. Hun dro, og jeg og Cato dro til Tromsø dagen etterpå. Der var jeg over helgen, hos min herlige gudsønn og familien.
      Helgen etter hoppet jeg videre til Inderøy, for å være instruktør i rollespillet På Flukt. Dette var uken hvor askeskyen bestemte seg for å være min fiende, og alle fly ble kansellert. Men i og med at man er Røde Kors Ungdom patriot, så klarte vi på mystisk vis å komme oss fra Finnmark og ned til Inderøy. DEN hadde folk ikke sett komme. Jeg skal innrømme det; det var en laaaang og drøy biltur, men folkene i bilen var herlige, så da går det jo opp i opp. Av diverse, ikke offisielle årsaker, måtte vi ta tog fra Trofors og til Røra, og jeg lover at den togturen var deilig. For det første kunne man bevege seg fritt, for det andre var setene myke. Herlig! Søndagen kom spørsmålet om hvordan man skulle komme seg hjem. Flyene gikk ikke enda, og ikke pokker om at jeg kjørte hjem igjen. Jeg endte opp med å sitte på Oslo-gjengen nedover til Oslo. Det var en heftig biltur, og jeg er fascinert over at jeg enda lever. Ikke for at sjoføren ikke kjørte pent, for gudene kan skrive under på at han kjørte kjempe pent, men fordi gjengen i den bilen ikke var rett på noen flekker. De er fantastiske, da! Ble i Oslo over natten, før jeg dro til Sarpsborg og tilbragte 3 solfylte dager der hos min tante, før askeskyen tillot at jeg dro hjem igjen. Hos tante ble jeg skjemt bort like ille som sosseguttene fra Bærum, som lever av pappas kredittkort. Jeg innrømmer det igjen; JEG ELSKET DET. Jeg trengte den ferien.

Klikk på bildet for å komme til kilden.

Nå er jeg iallefall vell framme i Alta igjen, og har vært det siden onsdag. Med unntak av min lille tur til Hammerfest i helgen, hvor jeg var hos min kjære mor for første gang på 3 uker. Var på russedåpen på fredag, og møtte igjen noen av de herlige vennene mine. Russebuksen fikk jeg også prøvd ut. Herremainn, hvor jeg gleder meg til vi i Alta også kan gå med russeklærne! Gleder meg som en liten unge nå. Merkene er strøket på, og det eneste jeg mangler er et russenavn. ÅH, jeg gleder meg!
Litt synd at alle 3 helgene vil gå bort på Røde Kors Ungdom arbeid, men litt må man jo ofre for verden og, tror du ikke? Det tror jeg. I tillegg har jeg litt jobb, skolearbeid opp til skuldrene, prøve-eksamener, innleveringer og diverse som må gjøres iløpet av mai. Men det får bare gå. Det løser seg vell, på et vis :)
Bilder av russeklærne, og diverse andre ting, kommer etterhvert. Foreløpig får dere nøye dere med et random bilde fra google, i og med at jeg er for lat til å legge inn bilder på pc'n akkurat nå.

Jeg vil avrunde innlegget med å si; "Live well, laugh often, love much!"

1. Er du russ i år? Isåfall; hvilken farge, og hva er russenavnet ditt?
2. Hva skal du i mai?